{-}
Her er noen flere bilder av meg. Bare fordi jeg kan.
Mjau. Purr.
Han tjukke med briller var hjemme en dag. Perfekt! En mulighet for meg til å få ekstra oppmerksomhet!
Men hva tror du skjer? Han sovner på sofaen! Heldigvis har jeg løsningen klar.
Først hopper jeg opp i sofaen, helt inntil ansiktet hans. Jeg merker nok at han skvetter litt, men han later som han fortsatt sover.. Derfor går jeg litt rundt, og veiver tilfeldigvis halen min i ansiktet hans. Det virket! Han begynte å klappe meg… en stund. Så døset han av igjen. Her må det mer drastiske metoder til! Jeg gikk bort til benet hans, og begynte å tråkke på det med potene. Han våkner igjen, klapper meg, og grynter et eller annet uforståelig. Så døser han av – igjen! Utrolig.
Denne gangen må det enda hardere skyts til. Han ligger på siden i sofaen. Derfor hopper jeg opp på ham, og begynner å marsjere demonstrativt frem og tilbake oppå ham. Sakte, og så tungt jeg bare kan. Hah!
Men det virket heller ikke. Jeg ser at han er våken, men han nekter fortsatt å gi meg oppmerksomhet. Skuffa!
Derfor måtte jeg ty til den aller siste utvei. Last line of defence. Eller angrep, alt etter som. Jeg la meg ned helt, helt inntil ansiktet hans, og lagde denne lyden så høyt jeg klarte:
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
Og det virket!
Noen snakker om JussBuss, jeg synes Juss-Katten klinger bedre. Sjekk meg hjelpe Eivind med juss-oppgaven, a!
Flaks for ham at jeg er dreven i årsakssammenheng, adekvanslæren og samvirkende skadeårsaker. Synd for ham at jeg ikke gidder fortelle ham det.
Mjau. Purr.
Jeg har vært litt opptatt i det siste, ser du. De serverer meg noe innekattemat-greier, men siden jeg har begynt å gå ute en del nå kjenner jeg at det ikke er heelt min greie. Jeg prøver å hinte litt ved å klore opp dørkarmer og se utroooolig søt og bedende ut, men de tar liksom aldri hintet..
Derfor har jeg valgt en ny strategi. Jeg skal spise dem opp. Jeg begynner med han tjukke med briller. Sjekk merkene han fikk etter at jeg hoppet på ham og prøvde å spise opp venstrearmen hans i går:
Merkene lengst opp på armen er etter klørne på venstrepoten min, det nærmere tommelen er fra hjørnetennene mine.
Du blir kanskje ikke imponert – det er jo ganske mye igjen. Men bare slapp av, jeg synes ikke jeg kan klandres for det. (HAN ER LITT STORVOKST AV SEG.) Dessuten må jeg ta det litt rolig, selv om målet er at de skal begynne å gi meg ordentlig mat, kan jeg jo ikke bli for direkte heller.
Velvel. Jeg skal prøve å holde det litt mer oppdatert her fremover. Kom gjerne med kommentarer i mellomtiden.
Sjekk meg a! Og de kaller meg tjukk.
De glemte igjen klorebrettet mitt på landet, så idag fikk jeg nytt! Det lukter rart. Fnis.
Du aner ikke hva som skjedde idag ass! De dro meg opp av senga (ok da, sofaen) klokka HALV SEKS! For å mate meg? Kose med meg? Gi meg våtmat? Fortelle meg at jeg er kul? NEIDA. De skulle PUTTE MEG I ET BUR OG KJØRE RUNDT MED MEG I BIL I TO OG EN HALV FORBANNA TIMER.
Jeeezes. Flaks for dem at jeg var i bur, ass, ellers hadde de bilsetene fått seg noen seriøse flenger..
Men nå er jeg i det minste tilbake i byen. Det er fett nok, selv om jeg savner landet litt. Det var flere katter der. Noen av dem var litt kule også. Men her er det i det minste enklere å møkke seg skikkelig til, da. Return of the møkkakatt!
